Vil du utvikle programvare raskere og smartere er low-code det som trengs, mener Head of Research and Development i Profitbase AS, Tore Senneseth.
– Gode programvaresystemer er essensielt for effektiv forretningsdrift, og legger grunnlaget for smarte, raske og smidige prosesser. Low-code gjør det mulig å utvikle og vedlikeholde programvaresystemer raskere og enklere. Derfor vil mange ha det, slår Senneseth fast.
I en artikkel fra 2021 trakk analysefirmaet Gartner frem en prognose der det verdensomspennende markedet for low-code teknologi ble anslått til å utgjøre 13,8 milliarder dollar ved utgangen av året. Til sammenligning med 2020, var det en økning på 22,6 prosent.
Hurtig
Gartner omtaler low-code utvikling som rask applikasjonsutvikling eller høyproduktivitetsutvikling, med mulighet for å bruke kode eller skripting kun ved behov. Disse verktøyene tilbyr en rekke funksjoner som automatiserer applikasjonsutviklingsaktiviteter, for eksempel drag and drop-redigering, modelldrevet og visuell utvikling.
– Kort oppsummert gjør det at folk som ikke er programvareutviklere kan lage programvare, sier Senneseth.
– Hva får du ved å benytte deg av low-code?
– Du vil kunne utvikle og tilpasse programvaresystemer raskere fordi du bruker ferdige komponenter og færre timer på å få jobben gjort. Knapphet på tilgang til utviklerressurser blir også en mindre begrensende faktor, siden mye kan gjøres uten høy teknisk kompetanse.
Senneseth er opptatt av å presisere at selv om bedrifter er unike, er de tekniske utfordringene med å bygge programvare stort sett universell.
– Low-code fungerer fordi det er de samme tekniske mekanismene som går igjen over alt. Lesing og skriving av data til filer, databaser eller web API-er. Redigering og visning av data i tabeller, lister, skjema eller grafer. Lagring og behandling av dokumenter og bilder. Det som imidlertid er forskjellig fra selskap til selskap er hva informasjonen betyr, og hvordan den behandles. Her tilbyr low-code verktøy støtte for pro-code dersom det er behov for spesiell skreddersøm sier han og fortsetter:
– Det er derfor det heter low-code, og ikke no-code. På low-code kan du kode ved behov, mens no-code gir ingen fleksbilitet utover det som kommer ferdig utav pakken.
Han påpeker at no-code kun vil fungere dersom man har et veldig spesifikt og avklart problem som man skal løse.
– Når man bygger systemer, er ofte en kombinasjon av pro-code og low-code en god vei å gå. Da får man full fleksibilitet og kontroll der man har behov for det, men kan samtidig nyte godt av produktiviteten low-code verktøy tilbyr. Da kan også personer som mangler teknisk kunnskap, men besitter domenekunnskap, bidra direkte i utviklingen.
Pandemi endret takten
I 2020 ble Covid 19-pandemien et faktum, noe som også gjorde sitt utslag i low-code verden. I en artikkel fra 2021 slo Gartner fast at økningen i fjernutviklingen under pandemien ville føre til økt low-code adopsjon også for fremtiden. I 2022 mener Microsoft og Gartner at innen 2025 vil 70-75 prosent av forretningsapplikasjoner lages ved hjelp av low-code verktøy.
– Grunnen til at mange velger low-code løsninger er at det er sikkert, fleksibelt og kommer med mye innebygget funksjonalitet som gjør at du raskt får verdi, oppsummerer Senneseth.
Dager i stedet for måneder
– Mange low-code plattformer er veldig modne. Vår plattform i seg selv er rundt ti år gammel, som vi selvfølgelig har modernisert fortløpende. Vi har derfor lang erfaring med å løse reelle problemstillinger som vi ser hos kunder, sier han, og legger til at plattformen ofte løser problemstillinger i løpet av dager som utviklere kan bruke uker eller måneder på å implementere manuelt.
– Det handler rett og slett om å «get shit done» så fort og bra som mulig, og det hjelper low-code verktøyet deg med, avslutter Senneseth.
